I dette innlegget deler Hawaii-fotograf Natalie Norton hvordan hun gjør sin etterbehandling på sine svart-hvite konverteringer.
Ignorer ALT på bildene over annet enn tonene. Jeg ville være veldig forpliktet.
xo,
Natalie
Jeg fikk nylig en e-post fra en leser (av min personlige blogg) ved navn Cindy. Hun delte noen vakkert sammensatte bilder hun hadde tatt av de herlige tvillingene sine. (Alt dette er lagt ut med hennes tillatelse, fyi).
Mad rekvisitter til henne bare for å holde tvillingbarn LEVERT, enn si å finne tid til å fotografere dem så vakkert, men jeg går bort …
Så ANYHOO, som jeg nevnte, var sammensetningen av bildene nydelig. Jeg var imidlertid ikke forelsket i behandlingen … så jeg fortalte henne det … gjør det meg ond og forferdelig … kanskje, men jeg håper ikke, da det ikke var min hensikt. Uansett ba jeg om at hun skulle sende meg de originale filene, slik at jeg kunne behandle dem annerledes og hjelpe henne med å se hvilken forskjell "riktig" behandling (jeg sier "riktig" fordi klar behandling er veldig subjektiv) kan gjøre. Cindy gjorde den samme feilen som mange fotografer gjør … Vi vil kalle det SEPIA SPLURGE … et bilde er ikke helt hva du vil at det skal være så langt det gjelder tonalitet, så du klarer det bare med en sepia-handling i etterbehandling og ta kvelden.
Etter min mening ble rett sepia født og døde på 90-tallet. Sepia kan få bilder til å se kjedelige og daterte ut, og ikke på vintage måte … på den måten som roper 1999 !!! IGJEN … JEG DIGRESS. Sheesh. Å en annen avvikelse … hvis du er interessert i å forstå den faktiske historien til sepiatone, da den faktisk ikke ble bokstavelig talt født på 90-tallet, klikk HER, den er ganske interessant.
Så her er Cindys originale skudd.
Det er ingenting galt med dette bildet. Virkelig. I det øyeblikket hun fanget er ekte og søt, bruker komposisjonen regelen om tredjedeler, og den er også veldig balansert. Det er et flott skudd som det er. Men nå-en-dag oss digi-hjerner kan ikke motstå vår daglige løsning av etterbehandling nå kan vi? Det kan jeg sikkert ikke. Så her har Cindy kjørt etterbehandlingen:
Igjen er det ingenting galt med dette hvis du er en sepia-elsker.
Noen av dere elsker det, noe som er helt og greit. Derfor males biler i forskjellige farger! Jeg er for det første så glad for at jeg ikke trenger å kjøre en bil som er brannbil rød … eller henge et 20 × 30 sepia-tonet bilde midt i stuen for den saks skyld! JIPPI! Men hvis det er to livsmål for deg … GÅ FOR DET! Himmelen er grensen, og du har full støtte. Virkelig.
Når jeg først hadde fått vottene på Cindys bilder, måtte jeg først velge min favoritt som var en prosess i og for seg fordi jeg forteller deg at denne jenta har komposisjon ned. Derfra tok jeg eksponeringen med en liten bit for å lyse opp DARLINGs lille jentas ansikt og konverterte originalen til vanlig gammel gråtoner … svart og hvitt. Du kan gjøre dette i alle redigeringsprogrammer du kan tenke deg!
Ok, så det er hyggelig, men det mangler noe av den varmen fra før. Det er litt for vanskelig gitt motivets ømhet, nei? Vel, jeg sier ja, og siden jeg er dronningen av universet, vil vi gå med det. Endelig svar. Så hvor var jeg … varme, ja. Så hva gjør du videre? Vel, du konverterer det svarte og hvite bildet til sepia, det er det. Og her får du:
Er det bare meg, eller er vi ganske så tilbake til der vi begynte med Sepia Splurge? Dette er hvor redigeringsprogramvaren din spiller inn. Flere og nyere versjoner av fotoredigeringsprogramvare lar deg spille med nivåene på kommandoene du kjører på bildene dine. I Photoshop kalles dette OPACITY. I annen redigeringsprogramvare som nyere versjoner av iphoto kan du også justere hvor tung effekten er. Noen Picassa-brukere liker å røre sammen og gi oss beskjed om de nyere versjonene også tillater dette ?? (SIDEMERKNING: Jeg elsker Picassa. Jeg brukte den EKSKLUSIVT som min BARE redigeringsprogramvare i nesten et år før jeg hadde en kort tur med Apples blenderåpning og gikk videre til Photoshop CS3 tilbake i mars i år. Picassa = magi … gratis, strålende, magisk).
Tilbake til bildet. Det ser ut som det vi begynte med. Så det vi trenger å gjøre er å justere styrken på sepiaen vi nettopp har brukt. Vi må tone det ned til vi finner den mengden varme og tone som ser best ut for oss. Jeg trakk min ned til 50%, og her er det endelige resultatet.
Her kan du se forskjellen mellom de 3 behandlingsmåtene:
Over: Venstre = rett sepia da Cindy sendte den til meg. Senter = grunnleggende svart-hvitt. Høyre = blanding av begge deler (husk at svart og hvitt må alltid være under Sepia for at dette skal fungere skikkelig).
Jeg må avslutte med å nevne igjen at etterbehandling er veldig subjektiv. Alt kommer ned til hva du liker (eller hva du liker klienten). Jeg liker dette … vel VERSJON av sepia fordi det gir rom for kremen som sepiaen gir til motivets hud uten å gi bildene mine SÅ MYE TONE.
Natalie Norton er et bryllups- og portrettfotograf som bor på North Shore of Oahu, Hawaii. Besøk hennes populære blogg Pics and Kicks (www.natalienortonphoto.com) for flere veiledninger og eksempler på hennes arbeid.