Det er bilder som umiddelbart kommer til å tenke hvis noen nevner dem. For eksempel bildet av mannen som ble skutt i hodet under Vietnamkrigen, eller jenta som løp naken nedover veien (også i Vietnam) etter å ha blitt brent av en napalmbombe. Jeg vil ikke bruke ordet ikonisk, men de er kjente og veldig følelsesladede bilder. Vietnamkrigen var som ingen andre, og disse bildene bidro til å vise ødeleggelsene.
Et bilde av en hendelse, eller et sted, kan skape mye mer sammenheng enn skrevne ord eller historier; mennesker er visuelle, og vi forholder oss til visuelle signaler. Men bilder trenger ikke å handle om krig for å generere respons fra mennesker.
På slutten av 1970-tallet i Australia ønsket regjeringen å demme en del av en elv i Tasmania. Det var noe som opprørte mange mennesker. Det vil bety at mange deler av fantastiske regnskoger i området vil bli druknet og tapt for alltid. Når jeg tenker tilbake på den tiden, er det et vakkert bilde av stedet som umiddelbart kommer til å tenke. Det er et bilde av elven av fotograf Peter Dombrovskis, og dens slagord var at den ville bli nedsenket av demningen.
Rock Island Bend, Franklin River, South West Tasmania, av Peter Dombrovskis, National Library of Australia, an6631500 (Bib ID # 2899361)
Her er jeg 30 år senere, og dette bildet er fortsatt sterkt i mitt sinn; det står, "Dette bildet stoppet Franklin Dam". Bilder kan være veldig kraftige. Hvem vil ikke ha et bilde som forandret verden - vel, i det minste bidro til å redde en liten del av det? Med så mange bilder som eksisterer nå, kan det være vanskelig å forestille seg at noen kan ha samme innvirkning. Med den digitale verdenen er vi kanskje i overbelastning av bilder.
Det betyr ikke at du ikke kan prøve. Det er ingen grunn til at du ikke kan fremheve en sak du brenner for ved å bruke fotograferingen.
I området rundt der jeg bor, er det et stort grønt belte som følger Yarra-elven, som er hovedkilden til vann for byen Melbourne. Det er fantastisk at landet er bevart og ikke gitt opp til utvikling. Deler av området ble fortsatt oppdrettet til veldig nylig, for rundt 2o år siden.
Morgenlys over Banyule Flats. Området har fått lov til å gå tilbake til sin naturlige tilstand slik det ville ha dukket opp for over 250 år siden.
En del av området er en sump (våtmark) og var her før European Settlement. Når landet ble gjort krav på, ble myren drenert og vannløpet flyttet slik at det ikke fylte lenger. Gjerder ble satt opp, og storfe beitet der i over 150 år.
Tidlig høsttåke på vannet.
Til slutt ble landet solgt til lokalstyret, og de har hjulpet området å komme seg de siste 20 årene ved revegetering, og sette vannløpet tilbake, slik at sumpen skulle fylle igjen. Det gjorde det - og det har blitt et sted rikt på innfødte fugler og planter. Gjerdestolpene er fremdeles der, men trærne som vokste mens det var tørt, har siden døde av å være vanntette.
Området er miljømessig viktig og er i konstant bruk - men det er et problem. Banyule Flats ligger midt i der de ønsker å koble til to motorveier. Dette er et område som jeg elsker og vil beskytte, så jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne bruke fotograferingen min til å stoppe motorveien.
Vintersol kaster lange skygger.
Min første tanke var å begynne å sette opp bilder på bloggen min. Hvis jeg kunne få folk fra hele verden til å bygge en forbindelse med Banyule Flats, kunne jeg kanskje få mange flere mennesker til å kjempe for overlevelsen.
For omtrent 12 måneder siden ga byrådet mitt, Banyule byråd, miljøtilskudd, og jeg lurte på om jeg kunne få en til å lage en bok om området ved hjelp av fotograferingen min. Jeg ringte koordinatoren for tilskuddene og snakket med henne om ideen min til boka. Hun så ut til å virkelig elske det, og ga meg ideer om hva jeg skulle legge i forslaget. Jeg måtte bli med i Warringal Conservation Society for å være kvalifisert for det, men det var aldri noe problem, og jeg har elsket å være medlem.
Tilskuddet ble godkjent, og jeg vil bruke bildene jeg har tatt i to år nå. Det er på tide å sette boken sammen og finne ut hva som er den beste måten å presentere bildene på. Vi kan ikke bare sette dem alle sammen uten noen historie, for det må være interessant. Det må gjøres på en måte som folk ikke bare finner vakre, men hjelper med å bygge en forbindelse til området slik at de ikke vil se det ødelagt.
Dette er en mulighet til å bruke fotografering for å få til sosial endring. Hvis du kan hjelpe folk med å bygge et forhold eller føle noe for en sak, så gir det deg mange flere mennesker som vil kjempe for det med deg. Saken din blir sterkere, og det er kraft i antall.
Storfehegre som kartlegger vannet nedenfor. En av mange fugler som bor i området.
En ting som skjer med boken om Banyule Flats er at vi inviterer Wurundjeri Elders og folk til å være involvert. De er de tradisjonelle eierne av dette landet, og å ha sine innspill vil bidra til å markere området, gi boken et unikt utseende og bidra til å vise frem en del av deres kultur. Selvfølgelig vil jeg ikke dra nytte av dem og vil sørge for at riktig kreditt blir gitt, og de vil også få en andel i royalty.
Hvis vi kan få boka til å vise seg i området, håper vi at flere lokale mennesker vil involvere seg i kampen for leiligheter, og vi kan da introdusere området for et mye bredere, potensielt verdensomspennende samfunn.
Boken kommer til å være visuell, ha mange bilder gjennom hele året som viser området gjennom årstidene, og inneholder store landskap, samt makrobilder av floraen som vokser der. Bildene må være kraftige for å få budskapet vårt videre: det vil ikke være noen motorvei gjennom Banyule.
Flaskebørste. En av urfolksplantene på Banyule Flats.
Bildene er veldig sterke. Hvis jeg bare forteller deg om området, vil du ikke ønske å beskytte det, men hvis jeg viser deg hvordan det ser ut, så begynner du å kjenne en forbindelse. Skjønnhet må sees, og det er der fotografering blir veldig kraftig.
Tenk tilbake på årsaker du har følt deg veldig lidenskapelig om. Tenker du på dem i ord eller i bilder?
Soloppgang rundt Banyule Flats.
Når jeg tenker på Vietnam-krigen, kommer det bilder til meg, som de to jeg allerede har nevnt. Franklin Dam-prosjektet var en av de første store kampanjene som jeg har et veldig godt minne om. Bildet av Franklin River ga folk en forståelse av hva de kom til å miste hvis demningen gikk videre.
Hvis du har en sak du vil hjelpe eller lagre, kan du bruke fotograferingen din til å hjelpe. Få de beste bildene du kan, og vis folk hva du vil at de skal se. Jo sterkere fotograferingen din er, desto bedre vil effekten ha. Du vil lage bilder som folk vil huske. I årene som kommer når folk snakker om Banyule Flats og hvordan vi stoppet motorveien, vil jeg at de skal tenke på bildene mine i boka.