Jeg jobber med mange mennesker som bare begynner i fotografering. Folk som vil gå ut av automodus og videre til noe mer. Og de viser meg bildene sine og spør: "Hva kan jeg gjøre bedre?"
Jeg har begynt å legge merke til et mønster i mange av bildene jeg har sett fra nye fotoentusiaster. Det er ikke absolutt, men det er vanlig nok at jeg skriver her i dag og tilbyr denne biten av råd: Kom nærmere.
Her er mønsteret jeg ser når jeg ber nye fotografer om å fotografere noe av interesse. Jeg vil illustrere flyten med bilder de fleste studenter begynner med.
For det første finner de noe interessant, som denne mosen på en trestamme. De synes det er annerledes, og de som ikke har besøkt Washington bemerker ofte de forskjellige mossesortene vi har her. Hvis vi bare kunne eksportere den for gull.
Bildet over er det jeg ser mye av. Det er ikke forferdelig, men det er ikke hva skytteren virkelig ønsket å fange. De ser mosen, de ser treet, og de tar bare et skudd, omtrent fire meter unna og zoomet ut. Men bildet bringer i bakgrunnen, og det er ikke noe spesielt. De rynker ofte på kameraet på dette tidspunktet. Så vend deg til meg med den rynken, trekk på skuldrene og se etter råd. "Komme nærmere." De sukker igjen og tar et steg inn.
Mosen blir større, men de klager over distraksjonen til personen på fortauet i bakgrunnen. Mer rynker pannen. "Komme nærmere." Ett skritt til rett frem (mose er virkelig kult).
Rett på. De er litt overrasket over at kameraet deres kan ta et bilde så nært, for å være ærlig. Noen tar temaet enda nærmere, men oftest vil kombinasjonen av objektiv og kamera ikke tillate fokus i det området. På dette tidspunktet har de et nært bilde, men alt er i fokus og det er ingen dybde i bildet. De er fremdeles ikke fornøyde, men kommer dit (i det minste er fortauet ikke synlig!).
På dette punktet tar vi nok en takling. Jeg har dem til å flytte til siden. Å prøve en annen vinkel. Nå er de fremdeles ikke sikre på at jeg er tilregnelig, og dette er helt lik kurset. Kanskje det er en magisk knapp på kameraet deres som lager vakre bilder? "Nei," svarer jeg, "men det er faktisk gode nyheter."
Nå hever øyenbrynene seg litt. Det er interesse for bildet. Litt vinkel har lagt til litt dybde (selv ved f / 9) og mosen begynner å bli interessant. De vet hva som kommer nå hvis de henvender seg til meg og spør, så de spør foreløpig: "Nærmere?" “Jepp. Og zoome inn litt. "
"Oh wow," høres ofte på dette punktet. De visste ikke at kameraet deres kunne ta et bilde med et klart motiv og ingen distraksjoner. De klarte å komme litt nærmere enn rett fram, og de har nå et fokuspunkt. Men blenderåpningen er fortsatt satt til f / 9 og bringer inn mye av mosen. Så jeg får dem til å senke blenderåpningen så langt det kommer (mens du fremdeles ser gjennom søkeren, da det er god praksis å lære å justere innstillingene mens du ser gjennom søkeren hvis du har en).
Nå på f / 5.6 i dette tilfellet blir fokuspunktet innsnevret, og de har et interessant bilde. Kommer den til forsiden av National Geographic? Ikke sannsynlig. Men jeg har forstått at folk lærer i babytrinn, og dette er stort for de fleste; innser at det er mer å skyte enn vidvinkel, med vidvinkelobjektiv, fire meter bak.
Hvis du begynner, må du gjenta mantraet for deg selv neste gang du har et motiv foran deg og rynker pannen mot kameraets visning av et gjennomsnittsbilde.
Komme nærmere.