Du er sannsynligvis allerede kjent med effekten av blenderåpning på bildene dine. Hvis ikke, her er et raskt sammendrag: for en gitt brennvidde og kamera-til-motiv-avstand, bruk en større blenderåpning for å få mindre av bildet i fokus. Det er ganske mye vitenskap bak denne påstanden (noe av det subjektive, for eksempel definisjonene av dybdeskarphet og skarphet), men sluttresultatet er at du kan bruke brede blenderåpninger for å begrense dybdeskarpheten og legge til en kreativ kant til bildene dine. Vær oppmerksom på at du får de beste resultatene med et førsteklasses objektiv da de har bredere maksimale blenderåpninger.
Jeg skriver om å bruke brede blenderåpninger i denne artikkelen fordi de er spennende. Du kan bruke dem til å gjøre fantastiske ting med komposisjon, fokus og farge. I dag skal jeg konsentrere meg om forholdet mellom blenderåpning og farge, noe jeg ikke egentlig hadde tenkt på før før noen påpekte det i en kommentar til en tidligere artikkel. Det fikk meg til å innse at en bred blenderåpning alene ikke er nok til å lage et godt bilde. Lys (som alltid i fotografering) er viktig, og (med mindre du jobber i svart-hvitt) er det også farger.
Her er et eksempel. Jeg brukte et 85 mm objektiv og en blenderåpning på f2.0 for å lage et portrett med veldig lite dybdeskarphet. Nå, se på modellen. Hun har lys hud og mørkt hår. Hun har på seg en svart topp over en annen grønn topp. Det er veldig lite farger. Jeg understreket det ved å plassere henne mot en grå farget bakgrunn. Jeg mørknet bakgrunnen i Lightroom og reduserte metningen. Sluttresultatet er et portrett med mye nøytrale lyse og mørke toner og veldig lite farger. Fargen har blitt en subtil og undervurdert del av komposisjonen.
Her er to flere portretter. De ble tatt under samme skyting, bare med forskjellig bakgrunn. I begge tilfeller flyttet jeg modellen vekk fra bakgrunnen slik at den skulle gå ut av fokus. Tanken her var å ha det gøy og leke med fargene. I motsetning til forrige eksempel er fargene sterke, snarere enn subtile.
Bakgrunnen i begge portrettene var en malt dør. Kanskje det også er et annet eksempel på å se - hvor mange fotografer ville se en dør jeg så farge, fordi jeg forsto at jeg kunne kaste dørene utenfor fokus ved å velge riktig linse og blenderåpning.
Dette portrettet har en annen tilnærming. Vi tok bildene på en lekeplass for barn, og jeg la merke til at modellens genser nesten samsvarte med fargen på en av plastklatrestativene. Jeg klarte å plassere henne slik at fargen på bakgrunnen (ute av fokus igjen) samsvarte med hopperen hennes.
Nøkkelen til alle disse bildene er først å observere fargene (se hva som faktisk skjer i scenen) og deretter finne interessante måter å jobbe med fargepalettene presentert av kombinasjonen av klær som brukes av modellene og miljøet vi var i. Ingen av disse var forhåndsutviklede konsepter. Jeg reagerte ganske enkelt på omstendighetene jeg fikk.
Det er også en del av å lære om hvordan linser og blenderåpning fungerer. Når du forstår at du kan få bakgrunnen til å gå ut av fokus ved å flytte modellen bort fra den og bruke et kort teleobjektiv med bred blenderåpning, kan du begynne å se hva kameraet ser, i stedet for hva du ser når du bruker din egen øynene.