Hvorfor du bør unngå å skyte i små blenderåpninger som F18 til F40

Jo større tall, jo bedre, ikke sant? Feil! Blenderåpningen er en merkelig ting, og en kan være vanskelig å forstå i dybden. Den første rare tingen er at store tall betyr små blenderåpninger. Det er veldig kontraintuitivt.

I denne artikkelen vil du lære et par rare detaljer om blenderåpning og hvorfor du bør unngå å skyte i toppområdet f / 18 til f / 40.

Blenderåpningen spiller en viktig rolle i to forskjellige ligninger. Den første definerer eksponeringen og den andre styrer dybdeskarpheten.

Hvis du endrer blenderåpning, endres både eksponeringsinnstillingene og dybdeskarpheten. I noen tilfeller kan du dra nytte av det, spesielt hvis du er landskaps- eller bybildsfotograf.

Fordelene med små blenderåpninger
To vanlige mål for landskaps- eller bybildefotografer er:

Å få alt innenfor rammen i fokus.

Få lengre eksponeringstider for å gjøre objekter i bevegelse som vann eller biler i bevegelse uskarpe.

Det skjer slik at disse to målene går hånd i hånd med blenderåpning. Hvis du setter kameraet til en mindre blenderåpning (det vil si et større f-nummer), får du større dybdeskarphet. Samtidig vil du også få lengre eksponeringstider.

Bildet nedenfor er et bilde av et fjellvann i Frankrike. Det fungerer som et klassisk eksempel på hva du som landskapsfotograf kan oppleve i felten.

Du vil at forgrunnen skal være i fokus, så vel som fjellene i bakgrunnen. På toppen av det vil du at vannet skal være glatt. Det krever lengre eksponeringstider for å glatte små krusninger på overflaten.

For å få lengre eksponeringstider, kan du feste et nøytralt tetthetsfilter på linsen. Hvis filtrene dine ikke er helt nok, kan du også senke blenderåpningen til f / 22 eller hva som helst som er det minste objektivet ditt kan gjøre.

Dybdeskarpheten maksimeres til f / 22 eller mindre hvis objektivet ditt tillater det. Så dette går magisk sammen og alt virker bra.

Imidlertid skjer det et par ting når du stopper et objektiv helt ned til f / 22 eller enda lavere.

Problem nr. 1: Små blenderåpninger avslører støv på sensoren

Det første problemet som oppstår er at støvflekkene du har på sensoren blir smertefullt synlige. Nesten ethvert kamera, selv med en nyrenset sensor, har støvflekker.

Støvflekker er godt synlige på grunn av liten blenderåpning.

Støvflekker er irriterende fordi du må klone dem ut senere i etterbehandlingen, og hvis du har mange støvflekker, er dette en skikkelig smerte. Bare av denne grunn vil du kanskje unngå f / 22.

Problem nr.2: Små blenderåpninger mister skarpheten

Det andre problemet kan være en overraskelse for deg. Støvflekkene er irriterende, men ikke mer. Ved f / 40 kan du ikke engang skyte et skarpt bilde! Men selv ved f / 22 er det problemer.

200% avling av et uskarpt bilde ved f / 22.

Dette er et 200% nærbilde av det ubehandlede RAW-bildet av den franske innsjøen ovenfor, som ble skutt på f / 22. Som du ser er bildet ikke helt skarpt. Det er en mykhet i det og det er ikke et fokusproblem, men noe helt annet.

Dette objektivet, et Nikon 16-35mm f / 4, kan ikke produsere noe skarpere enn dette på f / 22. Du kan jobbe med dette i etterbehandlingsfasen ved å bruke litt skarphet, og få noe som virker rimelig skarpt, men det er egentlig ikke så bra.

200% avling av det endelige bearbeidede bildet.

Noe hard etterbehandling har gjort at bildet virker skarpere. Men hadde RAW-bildet i første omgang vært skarpere, ville dette vært et mye bedre resultat.

Nedenfor er noen eksempler skutt med et Sony 24-240mm objektiv på 240mm på en Sony a7R II kropp, skutt fra et solid stativ.

Denne linsen er ikke den skarpeste i byen, men for en superzoom er den en av de beste jeg har sett. Ved 240 mm f / 6,3 (vidåpent - det er ingen rask linse) til f / 40 (helt stoppet ned).

1/320. Ved f / 6,3

1/160 ved f / 9,0

1/80 på f / 13

1/40 ved f / 18

1/15 ved f / 29

1/8 ved f / 40

Ta en titt på denne serien når blenderåpningen senkes. Ved f / 9 er linsen skarpest, og deretter begynner skarpheten å synke. Selv ved f / 13 er den ikke super skarp, men likevel fikserbar. Ved f / 18 begynner linsen å miste detaljer, og ved f / 40 kan du ikke lenger fortelle mursteinene fra hverandre.

Hvorfor de til og med gidder å levere f / 40 på et objektiv som dette, er et mysterium. Så hva skjer? Dette er mye verre enn noen få støvflekker, og det kan IKKE fikses.

Diffraksjon er problemet
Det som skjer er at du støter på fysikkens lover og det er ingenting du kan gjøre med det. Når du stopper objektivet ditt, blir hullet lyset passerer gjennom inne i linsen mindre og mindre. Derfor kalles det en mindre blenderåpning.

Når hullet blir lite nok, får du problemer med en av fysikkens lover som kalles diffraksjon.

Skutt på f / 22 på et fullformatkamera. Skarphet er ikke optimal.

I lekmannstilfeller er det som skjer at lyset sprer seg litt når det passerer gjennom et lite hull. Lyset beregnet på en reseptor (en piksel) på sensoren sprer seg litt til naboene. Resultatet er et uskarpt bilde.

Og jo mindre hullet, jo større er problemet, som er akkurat det du ser på f / 40 over. Diffraksjon begynner rundt f / 22, men selv når linsen nærmer seg på f / 22 avtar skarpheten.

Hva er den minste brukbare blenderåpningen?
Så hva er minimum f-stopp eller blenderåpning du bør bruke? Eller formulert ikke misforstås, hva er det største f-tallet du bør bruke?

Alle linser oppfører seg annerledes, men fysikkens lover er konstante. Noen linser er skarpest ved f / 5,6, mens andre kan være skarpest ved f / 9,0, slik det var med Sony 24-240mm-objektivet. Dette har å gjøre med linsens design.

15 mm ved f / 8 på et fullformatskamera.

Det som er vanlig for de fleste linser, er at de produserer de skarpeste bildene et sted i mellomområdet, fra f / 7.1 til f / 13 (kalt sweet spot). Det som er sikkert for alle linser er at når blenderåpningen blir mindre (større f-nummer) utover f / 13, jo dårligere utfører objektivet når det gjelder skarphet.

Diffraksjon blir et problem rundt f / 22 og linsen blir stadig mindre skarp. Sony-objektivet tar diffraksjon ganske hardt mens en Nikon 28-300mm jeg også eier er mindre uttalt.

Tittelen på denne artikkelen antyder at du bør unngå å bruke f / 18-f / 40. Hvorfor sier jeg f / 18?

Det er en gradvis endring, men personlig har jeg sluttet å gå utover f / 16, rett og slett fordi jeg synes bildene er for myke. Du kan aldri få dem til å bli skarpe, og du må behandle dem ganske hardt for å få noe ganske skarpt og akseptabelt.

Den beste måten å finne din personlige grense på favorittobjektivet ditt er å sette kameraet på et stativ og ta testbilder på f / 11, f / 13, f / 16, f / 18 og f / 22 eller enda lenger ned hvis du objektivet har blenderåpningene.

Se på bildene på 200%. Legg merke til skarphetsforskjellen og bestem hva grensen din skal være. Husk det og husk å ikke gå under blenderåpningen.

Kompromissene
Fotografering er full av kompromisser, og nå har du et par til du må gjøre. Som jeg etablerte i begynnelsen av denne artikkelen, er det noen gode grunner til at du vil gå for små blenderåpninger, men de kommer til en pris av mangel på skarphet og støvflekker.

Det kan være lurt å redusere støvflekkproblemet, det vet jeg. Hvis du holder deg rundt f / 8, vil støvflekkene ikke være veldig uttalt. Lukkerhastigheten vil imidlertid være mye raskere enn ved f / 16 og dybdeskarpheten mye mindre også.

Du kan påvirke lukkerhastigheten ved å feste et 2-trinns nøytralt tetthetsfilter, som gir samme lukkerhastighet som f / 16, men skyter på f / 8.

En annen løsning

Du kan løse problemet med å få alt i fokus ved å ta mer enn ett bilde. En med forgrunnen i fokus og en med bakgrunnen i fokus og deretter blander disse to bildene.

Denne teknikken kalles focus stacking. Om det er enklere enn å fikse støvflekker, er noe du må bestemme selv.