Siden jeg begynte å skrive her på DPS, har jeg skutt ut små lister med tips for å fotografere barn. Men hvert lille poeng på disse listene har så mye potensial for videre utforskning i seg selv, og det ville være synd å ikke dykke dypere. Et slikt tips jeg har kastet ut der er å: "La dem være i fred". Jeg sa det nylig i et radiointervju (jeg elsker at ting bare kommer til meg som jeg sier det før jeg selv skjønner at jeg tenker det!) at jeg vil "ta bilder av hvem barna mine er, ikke bare hva de gjør." En slik måte vi kan oppnå dette på er å komme tilbake og la dem være i fred.
Et godt zoomobjektiv er et must-ha for alle foreldre som elsker å ta bilder av barna sine. Eller i det minste foreløpig kan du bruke kitobjektivet og beskjære så nær kvaliteten tillater etter det. Dette gjør at du kan gå av og la dem glemme at du tar bildet deres. Ikke bestill dem rundt og hindre deg i å skjelle dem hvis de er slemme. Jeg elsker å ta bilder av barna mine som er slemme.
En annen metode jeg bruker når jeg fotograferer dem, er å ta hundrevis og hundrevis i hver økt. Jeg pakker bare minnekortet og setter kameraet på den raskeste skytestasjonen mulig. Om kvelden når de har lagt seg, kan jeg gå gjennom dem og ut av hundre, kan jeg bare beholde en som er 'den ene'. 'The one' er alltid det mest perfekte øyeblikket som viser hvem jeg vet barna mine er - de autentiske. Hvordan vet jeg hvilken som er ‘den ene’? Det er det ene skuddet som får meg til å stoppe et ekstra sekund. Den som får meg til å ønske å gå opp til sengen deres og kysse dem. Den som får meg til å hoppe over et slag eller hater tanken på at de vokser opp. Ikke vær redd for å søppel de som ikke er 'den ene'.
Så uansett hva de gjør, prøv å fange hvem de er, ikke bare hva de gjør.